Sjukehuset, Kristi himmelfartsdag.
Tre grader ute, varmt og trygt her inne. Ligger med trådløs overvåking heile tida. Det er på grunn av overvåkingen at de ikke bare kan sleppe meg heim til den dagen kommer at hjertestarteren skal inn. For - de vet fremdeles ikke hva som førte til anfallene mine. Derfor kan kan det skje igjen, hvorsom helst og nårsomhelst, og da er det best det skjer her.
Jeg tror i grunnen ikke at noe skjer, de to blokkede årene er i orden og intet har skjedd siden, men nobody knows, you know.
Så nå ligger jeg her på nytt rom og skriver før frokost, han er litt tidlig på an romkameraten, feiler nok litt og må ha en del hjelp tidlig.
Det er tydeligvis forskjell på arbeidsmengde og arbeidsforhold inne på et sjukehus.
Her har de mange flere pasienter med mer varierende sjukdommer og de har det veldig mye trangere og ikke på noen måte så nytt og fint som der nede. I tillegg ligger her flere pasienter ute på gangen. Det hadde ikke gjort meg noen ting om de hadde plassert meg og der. Jeg er jo frisk og ligger bare og venter.
Nå venter jeg på morgenmat.
Toril var innom etter vaktavgang for henne i går. Gildt det.
Morgenmaten var god den, de hadde ikke frokostblanding her. Til middag hadde eg svinesteik uten surkål for min del og med fruktcoktail til dessert.
Har nå begynt å lese ei bok uten å sovne fra den eller miste konsentrasjonen med en gang.
Ingrid var her i ettermiddag, så var det aftens kl 1630 og kveldssuppa kl 2000. Leser litt, kviler litt, ser TV
Og så var Toril innom. Ho hadde litt gangsperr trur eg og litt gnagsår etter å ha gått til Selvikstakken.
Tøft det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar