Midt på ettermiddagen er temperaturen her 10,8 grader, overskya oppholdevær ingen vind og barometeret på 769.
Bente, Tor Eivind, Ingrid, Ingrid og jeg reiste til Bergen søndag sånn midt på dagen. Vi reiste først innom Kristian på Nordåstunet på Nestun før vi fant fram til huset vi skulle bo i på Laksevåg. En venninne av Bente har en søster som stilte huset sitt til vår disposisjon mens hun bor lenger nord i landet. Veldig flott gjort, og der bodde vi to netter.
Vi besøkte Kristian søndag ettermiddag/kveld, mandag morgen og mandag ettermiddag/kveld samt formiddagen tirsdag. Var også innom på Lagunen, et større kjøpesenter som lå ganske nær sykehusavdelingen der Kristian lå.
Et team på seks med fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, hjelpepleier samt logoped, psykolog og lege sørga veldig godt for Kristian. Han er i trygge og gode og ikke minst profesjonelle hender. De vet hva de gjør og de gjør det godt.
Hvordan stod det så til med Kristian? Han beveger høyre hand, arm og fot uten problemer, han beveger også selve fotbladet på venstre side der han ellers har hatt en del brudd. Han fester blikket på oss, men jeg er usikker på hvor mye han oppfatter av dette. Han ble vasket i ansiktet, fikk kluten og vaska seg videre. Han hoster opp en del slim hvilket er positivt. Han klemmer hånda om hånda til den som holder han.
Kristian er blitt en god del mindre muskuløs enn han var. Han har mye trening å gjøre før han kommer seg. Og trening av de fleste, både store og små muskler.
Legen var positiv og syntes at Kristian allerede hadde vist stor framgang, men hun, Niina, kunne ikke love noe videre.
Da Kristian har et instrument i halsen, kan han ikke snakke. De skal prøve å sette en propp inn her. Og da er det visst mulig å snakke. Samtidig skal de sette en slange eller sånn inn i magen slik at han kan få mer mat i seg, og ikke bare intravenøst som til nå.
Jeg opplevde det hele godt, men er svært bevisst på ikke å tro noe som helst om hvor godt det virkelig går før jeg vet noe sikkert.
Dermed: Takk for all alle bønner,for alle gode tanker og for all medfølelse. Familien trenger alt dette fremdeles.
"Det kan lett gå godt," er et visdomsord jeg har holdt meg til og som jeg satser på å holde meg til i denne situasjonen også.
Men TTT, Ting Tar Tid og her er det iflg dr Baardsen tre ting som er viktige: TID TID OG TID.
I dag har jeg gjennomgått en mindre operasjon, og er derfor litt indisponert noen dager framover. Så sykling eller drivhusjobbing blir det ikke noe av med det første.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar