Lørdag den 9. juni

12 grader, lettskya og litt sol, ingen vind fra morgenen av, barometer ned til 747.
Meldingene ser bedre ut enn før. Lite, eller intet regn og vind fra sørøst. Meldes om øst-sør-øst i Eigersund, og det kan jo være litt sidevind av og til, men helst vind i ryggen.
Nå skal sykkelen på bilen, drikkeflasker ordnes, lommene fylles med godsaker, barer og aprikos, sykler i Sandnes kommunes sykkelklær, men ifører meg en sykkelnikkers da jeg kanskje synes det kan bli litt kaldt. Kanskje dette bare er dumt.
Blir kjørt ned av Ingrid og Målfrid, og regner med å bli hentet av de samme sånn omtrent en gang mellom ett og to.
Kan bli kjekt dette, har i alle fall sett fram til det i ett år nå.
Ankom Eigersund sånn nesten en time før start, snuste litt på stemningen, fikk anvist plass, følgte køen, spiste en bar og plutselig var det på tide å starte. Mange la ut i et veldig tempo, jeg tok det litt med ro, men opp bakker tok jeg igjen veldig mange for så å bli forbikjørt i de grusbelagte bratte småbakkene nedover. Den trenden varte helt til Ogna. Da stoppa jeg ved matstasjonen og tok et glass vann og to boller, en i lommen. På veien til Brusand og bakkene oppover til kjelva som markerer inngangen til en del "teknisk" sykling tok jeg igjen og sykla forbi flere hundre, sikkert. Men så kom kjelva med traktorvei, steiner, spor, gjørme og greier og mange passerte meg. Deretter bar det inn i skogen, og her var det mye lettere å sykle enn i fjor. Likevel; Jeg tok det veldig forsiktig og ble forbikjørt av ganske mange.
Ferdig med skogen og det berykta Vandavatnet, bar det utfor ned til Varhaug. Sykla veldig fort her, men girte feil en gang, så pass feil at kjettingen datt av. Det tok fort et par minutter å få satt dette på plass, men det er sin sak. Verre var det at den fine rekka jeg var inne i der, kjørte ifra meg.
I Varhaug var det mye liv langs løypa. Jeg kom meg inn i ei fin rekke igjen og så gikk det strake veien til Hå gamle prestegård. Stoppa ikke der for å innta noe mat, men sykla videre og sprang over hengebrua.
Så følte jeg meg veldig sprek, sykla forbi så mange og ble så å si ikke forbikjørt av noen. Problemet var at jeg ikke fant noen ny rekke som holdt skikkelig tempo, dermed måtte jeg veldig mye ligge først i køen, og det er ikke alltid det beste. Fant en som jeg hadde følge med etter hvert. Vi dro annen hver gang og set gikk bra.
For første gang i historien sykla jeg opp Tinghaugbakken. 1. gir og ta det rolig, og det var ingen problem med å komme til topps.
Ned bakken fra Laland kom pysen i meg fram igjen og bremsene ble flittig brukt. Der var nok en ti tolv stykker der som passerte meg. Gjennom skogen langs Frøylandsvatnet gikk det veldig bra, passerte den ene etter den andre og det fortsatte det med. Ble veldig tiljublet av en viss brud på Kverneland, og det var gildt. Og passeringen av folk fortsatte. I bakken ved Stokkalandsvatnet satt mine trofaste tilhengere og jubla, og jeg fant det for godt å distansere en god del bare i den bakken.
Det virker visst som skryt dette, og kanskje det er det, men jeg var liksom sånn i form, og de framfor meg sykla så seint mot slutten at det bare var å sykle forbi. I bakken ned Krampadalen tror jeg nok det var over tjue som kom susende forbi meg. (Da var jo pysen i meg på plass på bremsene), men så satte jeg full gass på inn mot mål, og hadde en svært så god spurt.
Ca 23 minutt bedre enn sist, 3.45.56 er jeg fornøyd med, meget godt fornøyd.
Og heime var det grøt, risengrøt, det er jo lørdag, vet du.
Og så var vi alle enige m at det hadde vært en gild tur.