Onsdag den 18. september

8 grader, så å si stilt, overskya, regn i skrivende stund, og barometer opp til 740. Yr melder om svak vind fra sør, ikke svak nok, skya og litt sol og ikke regn og opptil 12 grader. Øvelsen i går gikk bra, fikk snakka ut litt om hvordan jeg ser på det når vi har for mange forfall, og trente på et par nye sanger, det vil si en vi har tatt opp igen og en helt ny, for oss, men sikkert gammel nok for de som har hørt den før. Sykkelkameraten er hos tannlegen tidlig på dagen i dag, så planen er å sykle sånn omtrent i halvtolvtiden.
Og en sjumilstur tar nesten tre timer, så det blir vel litt sein middag i dag. En sjumilstur tar på litt ellers også, så det blir nok en god middagskvil. Videre virker en sjumilstur inn på beina og lekamen ellers slik at man kanskje er litt vrang i arbeidsviljen resten av dagen. Men det er jo ikke noe nytt

SÅ HVORFOR SYKLER JEG NÅR DET BLIR SÅ LITE MED MEG ELLERS???
Ja, da bør man vel helst gå tilbake et par og seksti år og befinne oss i den gata i Ganddal som i dag heter Vesleveien, trur eg. Og så bør man se for seg meg som seksåring på en gammal svart damesykkel og med mor eller far som holdt fast bak på sykkelen ei tid før de slapp og jeg hadde lært meg kunsten å holde balansen.
JEG SYKLER ALTSÅ FOR AT JEG EN GANG HAR LÆRT MEG KUNSTEN Å SYKLE.
Vi flytta ganske snart ned i det som i dag heter Markageilen, vi kalte det "gadå" og dermed ble den gata vi før bodde i hetende "andra gadå" for oss. De som bodde i Vesleveien kalte vår gate for andra gadå. Her innbiller jeg meg at jeg hadde sykkel, kanskje flere, men aldri noen nye, sykkel va dyrt på den tida, sikkert over hundre kroner. I dag skal visst alle ha ny sykkel opptil flere ganger mens de enda er barn. Jeg VET at jeg fikk ny, helt ny, sykkel det året jeg skulle begynne på realskolen på Hana. Da måtte men jo sykle seks kilometer til skolen hver dag, og tilbake igjen og. Dette var en blå DBS-sykkel, selvfølgelig, med tre gear og speedwaystyre og lås. Ogjeg var ustyrtelig fornøyd. Vi var nok i ganske god form da, men jeg husker at vi mye gikk av sykkelen opp Åsedalen i alle fall på heimveien.
JEG SYKLER ALTSÅ FOR AT JEG EN GANG MÅTTE BRUKE SYKKEL FOR Å KOMME MEG PÅ SKOLEN.
Så gikk tida, og jeg hadde nok sykkel, helst en brukt en etter at jeg hadde flyttet til Sviland, på Høle hadde jeg ikke denslags. Jeg fikk meg sykkel for å sykle med ungene da de var små, da sykla vi den ruta som jeg nå kaller Hardhausen. Og vi la alltid inn en bensinpause på kiosken på jernbanestasjonen på Sandnes, og bensin var nok is eller sjokolade.
JEG SYKLA ALTSÅ FOR Å KUNNE VÆRE MED UNGENE MINE PÅ TUR.
Så fikk jeg  etter hvert høgt blodtrykk, og det var litt farlig forstod jeg. Da kjøpte jeg helt ny DBS-sykkel, selvfølgelig, og sykla Hardhausenløypa så å si hver dag, av og til tok jeg en langtur på over tre mil!! jeg investerte også i blodtrykksmåler og tok trykket hver dag. Og om du tror det eller ei; trykket normaliserte seg uten tabletter.
JEG SYKLA ALTSÅ FOR Å FÅ NED BLODTRYKKET.
Så kom ei tid med leddgikt og greier og jeg var nok så skikkelig i ulage på alle måter. Jeg sykla ikke. Men jeg ble frisk, selv om det visstnok ikke går an, og så var det sånn at man på skolene skulle ha noe som heter "Elevens valg". Og der ble det til at jeg, siden jeg var så sportslig, eller snarere det motsatte, hadde den gruppa som vi kalte Hardhausen. Da gikk vi ei løype i skog og fjell og mark en dag, vi sykla Hardhausenløypa en dag og hadde andre aktiviteter en annen dag. Og det er , eller var, mange spreke og villige unger, faktisk var det denne gruppa som hadde flest påmeldte elever.
JEG SYKLA ALTSÅ FOR Å KUNNE VÆRE MED ELEVER PÅ TUR.
Så kom dagen da bondekona hadde fått presang med overnatting og greier i Rallarveienløypa. Vi ble invitert med og sykla løypa med Finse-1222 sykler,?? var det ikke det?? Og de syklene likte jeg så godt, spesielt gearene, at jeg beslutta meg for å kjøpe meg skikkelig sykkel da jeg kom heim. Og det gjorde jeg. Var på Bike brothers på Kvadrat og kjøpte sykkel med 24 gear, blå og fin og til en 4000 kroner. Og nå var det jo sånn at det gikk an å kjøpe noe annet enn DBS-sykkel. Jeg investerte etter kort tid også i ei sykkelbukse og i klikkpedaler og sykkelsko. Og begynte å sykle ganske godt.
JEG SYKLA ALTSÅ FOR AT JEG BLE MOTIVERT AV RALLARVEISYKLINGA.
Så var det sånn at ei viss Grete på det andre feltet begynte å mase om at jeg burde melde meg på Nordsjørittet. Det syntes jeg selvfølgelig ikke at jeg noensinne kunne komme til å klare, så jeg tulla det vekk og ville ikke. Men den fruen maste flere ganger, og så ble det til at jeg meldte meg på, og klarte det faktisk.
JEG SYKLER ALTSÅ FOR AT GRETE MASTE MEG MED PÅ NORDSJØRITTET.
Alt samme dagen jeg var ferdig med rittet, var det så veldig mange som skrøt og roste og syns at jeg hadde vært så veldig flink. Og i all oppdragelse av både hunder og barn, og av meg er et av de viktigste prinsippene: "Ros er det vktigste".
JEG SYKLER ALTSÅ FOR SÅ MANGE VISTE STOR ÅTGAUM ETTER DET FØRSTE NORDSJØRITTET MITT.
Så fikk jeg hjertetrøbbel, ble fiksa opp på sjukehuset og fikk beskjed om at trening bare var av det gode, så jeg kom meg snart på sykkelen igjen, for øvrig til fruens bestyrtelse.
JEG SYKLA ALTSÅ FORDI LEGENE MENTE AT DET VAR LURT FOR EN SOM HADDE FÅTT ÅRENE SINE BLOKKA OG INNSATT HJERTESTARTER.
Så er det videre sånn at jeg har en alvorlig tendens til å spise for mye, mat er godt, og det må jeg altså av og til nyte i fulle drag. Og det gjør jeg litt om sommeren og litt rundt jul, og litt i syden på ferier ellers også. Og denne nytingen resulterer altså i at kiloene renner på. Dermed må jeg slanke meg for ikke å bli altfor rund og tjukk og greier. Og en fantatisk måte å gå ned i vekt på, er å spise litt mindre og litt mer fornuftig, og å sykle, å sykle skikkelig. Og det gjør jeg.
JEG SYKLER ALTSŠFOR ŠHOLDE VEKTA NEDE PŠET AKSEPTABELT NIVŨ.
JEG SYKLER OGSÅ FOR Å FORBEREDE MEG TIL NESTE ÅRS NORDSJØRITT.
OG FORDI JEG HAR FÅTT MANGE NYE "SYKKELKAMERATER" SOM DET ER EN FORNØYELSE Å SYKLE MED.
OG FOR AT JEG STADIG OPPDAGER NYE STEDER PÅ TURENE MINE.
OG FOR AT DET ER LURT Å KOMME SEG UT.
Men jeg kunne godt tenkt meg å hatt litt mer initiativ etter turene mine. Så vet du det.

Og det var vel en spennende stil, bare så synd at jeg ikke klarer å redigere det. Selv om jeg har avsnitt og greier der jeg skriver, så kommer det ut i en sammenhengende side. Men det ble meldt avbud fra Audun i dag, så jeg fikk på meg regnklær og greier og tok Hognestadløypa. Var innom på Drøset og fikk en kopp kaffi før jeg reiste heim. Og der var det i grunnen veldig mange kjente. Koselig. Ellers så var det ganske så svak vind, men helst litt for mye regn.
Så trykte jeg på en plass og dermed tror jeg at jeg har redigert både dette innlegget og innleggene på treningssida og sykkeltursida greit nok.
Håper det.