Lørdag den 10. juni

12 grader, stilt, disig, trykk 755.
Meldt skya opphold fram til i ellevetida, så en god del sol, svak vind fra sørvest og etter hvert opp til 17 grader.
Matchvekt 81,9 kilo.
Har ikke direkte slanka meg denne uken, så det er en meget akseptabel vekt.

I går ble der jobba i områdene rundt de to nyinnsatte vinduene. Utforinger og listing og det gikk vel bra nok, tror jeg, men tttt, ting tar tydeligvis tid, så det ble noen timer før jeg sa meg fornøyd. Var litt på utsida også for kledning under det ene vinduet, for jeg fant fram noen gamle kledningsbord, men fant etter hvert ut at jeg skal handle noen nye bord her og sette opp dem.
Ordne med sykkelen fikk på nummerskilt og monterte sykkelen på stativet bak på bilen.

For det er jo i dag jeg skal sykle Nordsjørittet. Og det blir vel den åttende gangen jeg deltar. Og som vanlig er det en slags form for grugleding i forkant.
Har tenkt i natt på noen få forberedelsesting som jeg faktisk ikke har gjort enda.
Trenger en teipbit for å feste pumpa skikkelig.
Må finne fram en sånn spesialluftinnblåsingsdings som jeg kjøpte for mange år siden og som jeg aldri har brukt og som jeg er usikker på hvordan den skal brukes.
Må sjekke taska under setet om den henger fast nok og om den er lett å åpne.
Må finne fram et par ekstra stropper for å få festa Audun sin sykkel skikkelig til stativet.
Må klippe åpning på de energibarene jeg skal ha med meg slik at de er lette å starte å spise av.
Og når alt det er ordna, blir det tur til Eigersund og sykkeltur heim igjen.
Angående krampe, så har jeg nå gjort de forberedelsene som blir anbefalt for å unngå dette, men det kanskje viktigste gjenstår: Å drikke jevnt og trutt under rittet.

Sykler rolig ut, tenker jeg, men så er det nå engang slik når jeg først er kommet i gang, blir det vel til at jeg tar i det jeg kan.
Og så håper jeg på å unngå løs grus.
(Men så er jeg nok fremdeles like pysete nedover grusbakkene, og på en måte er det bare greit, for jeg liker ikke å ramle.)
Og så håper jeg at det ikke er for sorpete i skogen før Vandavatnet.
Og så håper jeg at jeg har "guts" nok til å sitte og trø opp hele Tinghaugbakken.

Noen form for personlig rekord blir det ikke dette året heller.
Er jo blitt en del eldre siden jeg sykla på 3.45, og alderen fremmer ikke direkte slike ting som sykleprestasjoner.