Opp klokka 0625. Dusja skikkelig og brukte digiscrub for å bli helt operasjonerein. Iførte meg nyvaska tøy.
Bente kjørte meg til Sus kl 0650. Var selvfølgelig framme i veldig god tid før frammøtetida som skulle være klokka 0800.
Ble henta inn i et sjukehusrom klokka fem på åtte. Skifta til kledelige lyseblåe sjukehusklær. Ble plassert i nyoppredd seng.
Ble barbert på brystet. Blodtrykk ble tatt. Ekg ble tatt. Veneflon ble lagt inn, jeg skulle få saltvann og seinere antibiotika gjennom denne.
Slukte to stykker parasept.
Ble informert om det som skulle skje.
Så kom der nye pleiere og kjørte meg og senga ut på gangen utforbi operasjonslokalet. Ble iført kledelig lyseblå hette som skjulte hele manken pluss lignende plastsko. Gikk så inn i lokalet og la meg på plass på operasjonsbordet.
Ble påsatt blodtrykksapparat, veldig mange ledninger på åtte - ti punkt på skrotten. Ble barbert enda mer og satt på en del større og noen mindre teipbiter. Ei plate under låret - den skulle visstnok bistå til å brenne av noen årer om det skulle blø for mye i skurden. Fikk noe valium inn i blodet for å få meg til å slappe av. Jeg slappa forresten godt av hele tiden syns jeg sjøl, uten valium altså. Så ble der kobla til antibiotika i venefloen.
Der ble vaska enda bedre der skjæringa skulle foretas.
Skrotten ve dekket med et slags teppe slik at jeg ikke skulle fryse.
Ble også påsatt et stativ med et slags teppe over slik at jeg ikke skulle se noe av det som foregikk.
En tekniker tok en del målinger av den gamle hjertestarteren slik at han siden skulle kunne stille den inn på samme måten som den gamle.
Og så kom operasjonslegen, Patricia het hun. Satte godt med bedøvelse og venta lenge nok til at jeg ikke skulle kjenne noe da hun skar.
Brukte en slags motorsag til å åpne med.
Så langt ingen problem, men så var det å få rikka løs den gamle, godt inngrodde starteren. Og det ble å stikke fingeren under og over og rive og slite.
Det kjentes.
Skikkelig.
Så pass at jeg ymta frampå om at det gjorde ikke så lite vondt. dermed mer bedøvelsesprøyter og mer valium intravenøst.
Mulig at dette hjalp, men ikke så veldig.
Starteren kom ut, og så skulle den nye monteres. Teknikeren, som kom fra Sverige, sjekka at de fire ledningene kom på plass på korrekte plassert på starteren, godkjente alt og så til at de ble festa skikkelig.
Så kom det store problemet. Den nye starteren var større enn den gamle slik at der måtte graves ut en større "lomme" til denne.
Og legen skjøv og reiv og rista og - ja har ikke flere ord på hva han gjorde - hele skrotten rista og vogga fram og tilbake av all denne aktiviteten.
Jeg kom med diverse mer eller mindre forsiktige ymt om at dette slett ikke var behagelig
Dermed mer bedøvelse og mer morfin.
Men hun klarte absolutt ikke å få lommen større. Og hjertestarteren skulle helst skjules inne i kroppen. Den skulle jo syes inn der.
Dermed måtte selveste Nilsen til. Og han var sterkere og klarte å være litt med uvøren. Han ordinerte mer smertestillende sprøyter og mer valium.
Og det gjorde han enda et par ganger.
Til sist fikk han ei butt saks som ble brukt i tillegg til fingrene.
Det kjentes, men så endelig ble "lommen" så pass utvidet at der var god nok plass til den nye.
Dermed var Patricia på plass og brukte flotte sting, går jeg ut i fra, og der ble satt på bandasje og alle remedier ble ryddet på plass og alle teiper og alt som var festa til meg ble fjerna.
Så gikk jeg ut til den ventende sengen. Fikk av meg hette og tøfler og frakta inn i sjukehusrommet. her ble jeg tatt vel i mot og tilbudt mat og kaffi.
Og det var stort behov for det, og det smakte utmerket.
Ble tatt noen blodtrykk og fikk en del gode råd og så kom Patricia og stilte litt ekstra på den nye starteren.
Så var jeg vel ferdig til å kle meg om i vanlige klær. Veneflonen ble fjernet. Og jeg tok meg en tur rundt i sjukehuset og venta på Ingrid som skulle hente meg og kjøre meg heim igjen.
Full av valium og parasept og bedøvelse og faktisk litt mat, var det ikke lenge før jeg sovna og hadde et par timers søvn.
Skal ikke løfte venstre arm noe særlig høyt i stund.
Nå tar jeg det med ro et par tre dager, starter ikke med sykling før på mandag. Og ellers blir det ikke mye jobbing ellers heller denne uken.
Tror det er best sånn.
Og i morgen starter jeg å skrive vanlig igjen.
Men dette var vel veldig koselig og spennende lesning?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar