Lørdag den 14. juni

12 grader, full sol og vindstille, trykk 765.
Yr melder om sol med noen få skyer, sørvest vind for det meste og opptil 19 grader.
Matchvekt: 81,6 kilo.
Og så er dette dagen som man har sett fram til og trent for i ett år nå. Sov ikke helt godt, måtte bare komme meg opp klokka kvart over fem. Men er frisk og rask, og så regner jeg med at jeg har "laga" meg overskudd, slik at jeg ikke har noen problem med å sykle de 91 kilometerne.
Oli og meg blir kjørt ned til Okka by sånn omtrent i sjutida.
Jeg skal etter planen starte klokka ti på ni, men har i grunnen også fått beskjed om ti over halv ni. Møter i alle tilfelle opp i god tid.
Har med meg sportsdrikk på flaske, tre sjokoladebarer og en del aprikoser som jeg knasker på av og til, tenker jeg.
Sykler i korterma skjorte, tenker jeg tar den grønne til Sandnes kommune, og kortbukse som er lite brukt, men som ikke har de samme fargene.
Etter rittet blir det å frekventere matteltet og innta litt god og helsebringende mat der.
Og så må man vel kvile litt middag, og så får vi jo som vanlig bare sjå hva det blir til.
Venta godt en halv time i Eigersund før jeg starta som en del av pulje 11.
Spiset en sjokoladebar mens jeg venta.
Det gikk greit fra starten, god vind og godt og varmt. Tapte selvfølgelig en del på bremsing i grusbakkene, men i år tok jeg ikke så mye igjen i oppoverbakkene!!
Syns at det gikk veldig raskt og greit til Ogna der jeg stoppa et halvt minutt på matstasjonen, drakk litt saft, spiste en donut?? og tok ei rosinbolle i lommen.
Kom i en god kø fram il Brusand og hadde ingen problem med å henge på, tok til og med en føring. Så bar det opp og opp og opp, og jeg regna med å sykle fra ganske mange, "for sant og si så er jeg vant til det".  Hvilken sang var det sitat fra??
Men pulje 11 er besatt av sterke syklister, alt for sterke etter min smak. Sykla ikke fra mer enn tre fire stykker.
På markaveien opp til skogen ved Vandavatnet gikk det helst godt. Men da jeg kom inn i skogen, ja da gikk det så seint at kanskje hundre stykker sykla forbi meg.
Etter skogen var jo det verste gjort. Asfaltvei og ned bakke helt til Varhaug og videre ut til sjøen.

- Det gikk fort og jeg fikk kontakt med mange rekker med syklister som jeg holdt følge med. Men det gikk skikkelig fort, og jeg fant ut at jeg måtte ta det litt med ro.
Dette skjedde flere ganger under turen, kom i gode grupper, hengte meg på, men måtte etter ei stund gi meg, sykla aleine og venta på ny rekke som kunne følges.-

Langs sjøen på traktorvei gikk det tålig bra, sykla mye for meg sjøl der. Og da vi nærma oss Hå gamle prestegard, ja da var jeg i ny rekke og det gikk skikkelig fort.
Ingen stans ved matstasjonen her. Gikk over brua.
Sykla aleine ei stund. Kom i flere rekker fram mot Orre og Tjøtta. Begynte med krampetendenser før Orre.
Så var det gjennom Kåsen og snart venta Tinghaugbakken, girte godt ned, fant nok det rette giretfor meg, og dermed så sykla jeg helt til topps.
Ned fra Laland mot Frøylandsvatnet, der kom bremsa på, og mange rant forbi uten redsel for at det kunne gå gale. Men den redselen har jeg. Kom meg ned til vatnet og var på meget kjente trakter. Krampetendensene fortsatte, men det gikk greit.
Sykla fort gjennom skogen, men ble frasyklet av flere.
Er ikke vant til slikt. Pulje 11 er for godt for meg. Må sykle i ei seinere pulje neste gang.
På Kverneland var det full jubel og Colatilbud fra Jeanette Seldal med følgesvenner.
Gildt, men Cola kunne jeg ikke ta imot der.
Sykla til Ganddal og tendensen til at de fleste sykla fortere enn meg fortsatte, og det samme gjorde krampetendensene, men måtte jo holde gangen da Siggi og co venta i toppen av bakken ved Stokkalandsvatnet.
Så på Kyrkjevegen satte krampa inn. Jeg måtte stå og strekke, klarte ikke trø, men det gikk over, og jeg kom meg til Iglemyr og opp bakken der, der har jeg også alltid før sykla forbi en del, ikke sånn i år.
Ned Krampen gikk det fort nok for meg, men flere sykla forbi.
Men jeg kom i mål på 3, 52 og noe, og det er bra, men hadde faktisk regna med enda bedre tid, har sykla raskere før.
Krampa kom igjen da jeg kom heim.
Jeg drakk og spiste mye mer enn jeg pleier. Fikk i meg salt, som jo skal være godt om man vil unngå krampe, men...
Fin og hard tur i nydelig vær og supre forhold.
Men jeg vil ikke være i ei så god pulje neste år.