Minus 2,9 stilt og fint, Barometeret litt opp til 782.
Har sovet sånn omtrent annenhver gang, prøver å tenke på noe annet, i natt en av sykkelturene jeg hadde med Audun i høst, før jeg kom ned til skolen, var tankene tilbake til det som skjer. Så må jeg tvinge meg selv tilbake og sykler til Figgen før jeg igjen vender tilbake. Og slik gikk det i natt. I dag tidlig kom jeg i mål etter turen til Undheim til Bryne Horpestad og heim. I går var det nordsjørittløypa jeg prøvde å memorere.
Det er vel en slags forsvarsmekanisme for å unngå de samme tankene hele tiden.
Jeg har ikke hørt noe nytt i dag klokka sju.
Skal ha besøk av Ingve klokka ni om intet skjer, og så var det planen at Toril og jeg skulle i banken for å ordne med lånet til leiligheten hennes. Etter det reiser jeg til sjukehuset. Hvis ikke noe spesielt gledelig eller trist skjer da.
Jeg får så mange meldinger, telefoner, sms-er, kommentarer, facebookmeldinger og har ikke kapasitet til å kommentere skikkelig på alt. Men alt gjør godt for meg og alle pårørende.
Har vært en tur innom sjukehuset, Kristian ble operert i albuen, det skulle de ha gjort for to tre dager siden, men da var armen litt for opphovna.
Ingrid så hei til morfar og morfar fikk en klem og var veldig glad for det. Flere var der inne og jeg er på en måte sånn at jeg godt kan sitte for meg selv her heime, særlig da der ikke skjer noe særlig jeg kan være behjelpelig med.
Takk fremdeles for kommentarer og dikt og vers. Det er bare å lese litt i starten på diktene, så strømmer tårene ned. Og det tror jeg er godt. (Hadde vært gildt om alle huska på å skrive hvem de er under kommentarene.)
Var innom sjukehuset i kveldinga. Kristian var ikke operert i albuen slik jeg hadde oppfatta det. Men han hadde skifta bandasje og lagt armen i en annen stilling.
Han var delvis kobla fra respiratoren, men det virka slik at det var Kristian si pusting som styrte respiratoren til å hjelpe til med pusting. Kanskje det ikke er nødvendig med hjelp.
Var kobla fra i alle fall en ekstra slange slik at nå måltes blodtrykk, puls og prosent oksygen i blodet. Kristian grynta og små hosta litt og vi pårørende ser det som et lite lyspunkt. Kanskje det er det, men det er alt for tidlig å si. Han er slett ikke våken enda. Og det kan gå lenge før det er tilfelle.
9 kommentarer:
Hei Roald , det er ikke du som skal komentere tilbake nå, nå er det deres tur til å bare ta i mot !!
Dere er fantastiske
Hallo Roald og Ingrid.
Ville bare si at du er en fantastisk ressurs for familien din nå. Vi er mange som holder pusten i disse dager og vi får informasjon gjennom deg. Det betyr at resten av familien blir avlastet- dere kan ta imot meldinger og slippe å svare - fordi du informerer. Takk skal du ha.
Det finnes ikke ord - vi sukker og ber og legger dere i Jesu hender.
Hilsen hun som maste da du tippa på sykkel.
Fikk så lyst å sende et dikt til deg og dine, og til Bente spesielt.
"Idag skal eg bera deg"
"Idag skal eg bera deg barnet mitt.
Du veit ikkje kor du skal gå.
Men eg veit om alt det som ventar, kva glede og sorg du skal få.
Idag skal eg bera deg barnet mitt.
Di sjel er som vatn i deg.
Lik redde og oppskremte fuglar flyg tankane dine sin veg.
Idag skal eg bera deg barnet mitt.
Du leitar omkring etter svar.
Den gåta du ikkje kan skjøna er løyst av din himmelske far.
Idag skal eg bera deg barnet mitt
i lovnaden som eg har gitt.
La Ordet få tala til hjarta,
så du kan få sjå det er ditt.
Idag skal eg bera deg barnet mitt.
Idag skal du sleppa å gå.
I handa mi skal du få kvila frå alt det du ikkje forstår."
Tenker og ber for dere alle!
Jesus sa:"La di små barn komme til meg".
Dette gjaldt også for lille Nikolai.
Du var en aktiv liten gutt her på jord.
Tenk nå sitter du rundt Mesterens bord.
Og hører på Engler som synger Din velkomstsang, og hvisker ord som at vi skal møtes igjen en gang.
Så hviler du trygt i Jesu armer.
Det er det som gleder, det som varmer.
Så vet vi hvertfall at dette er sant.
Samme hvordan vi vrir å vrenger det..Du tapte, men VANT!!
Hilsen Naboene på bakken..
Du omgir meg
Du omgir meg på alle sider
og held meg fast i di hand.
Du omgir meg på alle sider
og held meg fast i di hand
Når min veg går gjennom tette skodda
nær ved bratte stup og djupe vatn
Då er du nær meg på alle sider,
ja du leiar gjennom vatn.
Vi er med dere i sorgen. Det er ufattelig trist og vi tenker på dere nærmeste hele tiden og ber for dere.
Takk for oppdateringer på bloggen, vi sitter her på sørlandet og følger dere gjennom det du skriver. Og vi vet at den smerten og sorgen vi føler er ingenting mot den sorgen dere har.
Gud er med!
Hilsen Gry Tove m/fam.(kusine til Kristian)
Kjære alle i storfamilien Skjæveland.
Vi er mange som ber for dere nå. Og takk for at vi kan følge dere her. Jeg ble tipset om siden din av en felles venninne av meg og Toril.
Håper dere får den styrke og omsorg dere trenger.
Hilsen Maria Aarsland(Drottningborg-venninne til Toril)
Er ofte inne å ser her, å ser. Vi følger med dere, meg og mine små. Har en sønn på 8 og en på 4 og tanken på å skulle miste noen av de er helt utenkelig.....
Men vi mennesker er sterke.....
Dere er alle med i mine barns aftenbønner, og min.
Klemmer fra Mette, Jonas og Joakim
Venninne til Gry Tove i Konsmo
Hei var inne på ulykkes plassen i dag , det var kjempe fint med mange lys som brant , og roser som lå der. Igjen blir ord nyttesløst.
Men mener att dere er en fantastisk kilde for alle som trenger det nå.
Fortsatt må vi uske att det er makt i de follede hender.
Vi ber fortsatt for dere alle sammen,og vi er mange sammen om det!!
Guttorm
Hei Roald. Det er vanskelig å finne ord, men jeg har lyst til å vise medfølelse til dere i denne tunge stunden. Jeg har lest bloggen din de siste dagene og jeg gråter med dere. Dere er i våres tanker hver dag.
Hilsen Kjelli ( Venn av Oli )
Legg inn en kommentar