Fredag den 10. februar

Minus 2,9 stilt og fint, Barometeret litt opp til 782.
Har sovet sånn omtrent annenhver gang, prøver å tenke på noe annet, i natt en av sykkelturene jeg hadde med Audun i høst, før jeg kom ned til skolen, var tankene tilbake til det som skjer. Så må jeg tvinge meg selv tilbake og sykler til Figgen før jeg igjen vender tilbake. Og slik gikk det i natt. I dag tidlig kom jeg i mål etter turen til Undheim til Bryne Horpestad og heim. I går var det nordsjørittløypa jeg prøvde å memorere.
Det er vel en slags forsvarsmekanisme for å unngå de samme tankene hele tiden.
Jeg har ikke hørt noe nytt i dag klokka sju.
Skal ha besøk av Ingve klokka ni om intet skjer, og så var det planen at Toril og jeg skulle i banken for å ordne med lånet til leiligheten hennes. Etter det reiser jeg til sjukehuset. Hvis ikke noe spesielt gledelig eller trist skjer da.
Jeg får så mange meldinger, telefoner, sms-er, kommentarer, facebookmeldinger og har ikke kapasitet til å kommentere skikkelig på alt. Men alt gjør godt for meg og alle pårørende.

Har vært en tur innom sjukehuset, Kristian ble operert i albuen, det skulle de ha gjort for to tre dager siden, men da var armen litt for opphovna.
Ingrid så hei til morfar og morfar fikk en klem og var veldig glad for det. Flere var der inne og jeg er på en måte sånn at jeg godt kan sitte for meg selv her heime, særlig da der ikke skjer noe særlig jeg kan være behjelpelig med.
Takk fremdeles for kommentarer og dikt og vers. Det er bare å lese litt i starten på diktene, så strømmer tårene ned. Og det tror jeg er godt. (Hadde vært gildt om alle huska på å skrive hvem de er under kommentarene.)

Var innom sjukehuset i kveldinga. Kristian var ikke operert i albuen slik jeg hadde oppfatta det. Men han hadde skifta bandasje og lagt armen i en annen stilling.
Han var delvis kobla fra respiratoren, men det virka slik at det var Kristian si pusting som styrte respiratoren til å hjelpe til med pusting. Kanskje det ikke er nødvendig med hjelp.
Var kobla fra i alle fall en ekstra slange slik at nå måltes blodtrykk, puls og prosent oksygen i blodet. Kristian grynta og små hosta litt og vi pårørende ser det som et lite lyspunkt. Kanskje det er det, men det er alt for tidlig å si. Han er slett ikke våken enda. Og det kan gå lenge før det er tilfelle.