torsdag 9. februar 2012

Torsdag den 9. februar

Minus 2,5 grader lettskya stilt litt ned på barometeret 778.

Først: Takk for sms-er, telefonhilsener, klemmer og omfavnelser fra folk jeg har møtt, for kommentarer på bloggen. Det er overveldende å se hvor mange som klikker seg inn her fordi de bryr seg og for å oppdateres.

Har sovet litt i natt også. Dusja, stelt meg, sett på noen klær, har ringt til begravelsesbyrået og fått ordna med det første rent praktiske som skal skje. De vil skaffe Nikolai ei kiste, stelle ham fint og legge ham klar slik at vi kan få et glimt av den fantastiske gutten vår uten alle ledningene og slangene han hadde de siste dagene av livet sitt.
Blir vel heime ei stund til jeg får nærmere beskjed fra begravelsesagenten.

Jeg prøver av og til å sette ting i perspektiv, det er jo mange plasser i verden og mange folk i verden som har opplevd enda verre ting. Men jeg får det liksom ikke til. Det er så nært, det er så mange som er involvert og vi er så glad, så inderlig glad i Nikolaien vår og i Ingrid og Tor Eivind og Bente og Kristian. Og vi har sånt et håp at det skal gå godt med Kristian når han etter hvert skal vekkes fra den dype søvnen han befinner seg i.

Jeg kunne ha sikkert ha skrevet mer detaljert om det som skjedde i går, men enkelte ting får vi holde for oss selv.

På sjukehuset fikk jeg et hei og en klem av Ingrid, det er det som lyser opp litt i slike dager. Klokka ett var vi alle samla i kapellet der Nikolai låg pynta og fin i kista si. Det var forferdelig.
Men man bruker et ord som verdig på det som skjedde, og verdig var det. Vi fikk god til til å se på, ta på og snakke med Nikolai. Der var mye gråt og mye vondt. Presten leste noen ord, Tor eivind greidde også å lese noe, og så var der bønner og velsignelsen til sist. Vi sang en sang som < Ingrid kommer nok fremdeles til å være med Bente på sjukehuset.
Legene har begynt å fjerne litt av medisinene på Kristian, og det er veldig spennende å se når han våkner opp, det kan lett ta ei tid det, hvordan det er stelt med ham.
Vi må bare tro og håpe på det beste.

Takk for et fantastisk dikt Ole Martin, og like ens takk for dine flotte ord Mette. Og Anette, så rørande dikt du hadde funnet.

Var entur innom sjukehuset i kveldinga, så var jeg oppe hos Siggi og Hildur, der var også Kalle og Astrid, vi spiste kvelds og jeg delte litt av sorgen med gode venner.

13 kommentarer:

Knut Reier Indrebø sa...

Jeg kjenner dere ikke veldig godt, men dette klarer jeg ikke å slippe, verken med tanken eller følelsene. Jeg gråter med dere.

Anonym sa...

Vi håper og ber for Kristian, og alle dere andre..

giljabu

Anonym sa...

Alt er så ufattelig!!.Dåke har våres dypeste medfølelse .Vi ber for dåke alle sammen konstant ..Ber intenst om at alt må gå bra med Kristian.Alt er så utenfor våres makt. Men Gud er trofast,alltid trofast,uansett..

Kjersti og Bjørn

Anonym sa...

Som jeg sa til Bente i går:
Jeg har ikke ord - bare litervis av tårer!
De varmeste tanker går til Bente, Tor-Eivind, Ingrid, Kristian og dere alle. Ber for Kristian.

Takk for fine ord på bloggen din!

Klemmer fra Unni

Anonym sa...

Tro, Håp og Kjærlighet.

Nikolai var den tøffeste gutten på jorden, nå er han den tøffeste gutten i himmelen.

Onkel Oli.


Evig hvile ( Bjørn Eidsvåg)

Ingenting blir noen gang som før
Før kommer aldri mer igjen
Mørket rår når endog håpet dør
Sorgen er en dyster følgesvenn

Livet er så sårbart og så skjørt
Før det står i blomst kan det være over
Historier om undere har vi hørt
Trassig liv som trosser alle lover

Men ikke denne gangen, ikke nå
Vi så livet reise seg og gå

Gi dem evig hvile, Herre
Hold lyset høyt så de finner veien hjem
Gi dem evig hvile, Herre
og må evig lys skinne på dem

Det gikk sin vei, men vi så ikke hvor
Det kjempet som besatt før det forsvant
Med fordervelse og sorg i sine spor
ga selve livet tapt og døden vant

Nå sørger det krumbøyd og forlatt
Det liker ikke å tape noen slag
Det hegner om en glo, et frø, en skatt
og skal igjen stå rakrygget en dag

Om ikke denne gang, ikke nå
så skal det atter reise seg og stå

Gi dem evig hvile, Herre
Hold lyset høyt så de finner veien hjem
Gi dem evig hvile, Herre
og må evig lys skinne på dem

Gi dem evig hvile, Herre
Hold lyset høyt så de finner veien hjem
Gi dem evig hvile, Herre
og må evig lys skinne på dem

mette sa...

Gud har plukket blomster.
han så seg om og sa:
den vil jeg ha-og den!
Jeg vet nok at det smerter, for dem som er igjen.

Men jeg har mine planer, som bare jeg forstår,
men kanskje noen aner, ettersom tiden går.
At Gud er glad i blomster, er både visst og sant.
Nå har han atter plukket den fineste han fant.

Anonym sa...

Dette e så ufattelig trist. Ord blir fattige, men tenk for en fest det e i himmelen når Nikolai e der. Va så gla i den livlige, festlige og goe gutten. Føler med dokke adle i denne vanskelige og tunge sorgen. "Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst. Hver morgen han meg sender sitt ord med lys og trøst. Hva dagen meg vil bringe av glede og av savn, jeg kan på bønnens vinger få kraft i Jesu navn. Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer. I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær. Om jeg i dype daler må gå den tunge vei, fra himlens høye saler Hans øye følger meg.". Tove og Torgeir

Anonym sa...

Dette e så ufattelig trist. Ord blir fattige, men tenk for en fest det e i himmelen når Nikolai e der. Va så gla i den livlige, festlige og goe gutten. Føler med dokke adle i denne vanskelige og tunge sorgen. "Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst. Hver morgen han meg sender sitt ord med lys og trøst. Hva dagen meg vil bringe av glede og av savn, jeg kan på bønnens vinger få kraft i Jesu navn. Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer. I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær. Om jeg i dype daler må gå den tunge vei, fra himlens høye saler Hans øye følger meg.". Tove og Torgeir

Jenny sa...

Jeg gråter med dere. Og ber, og tenker på dere og håper det vil gå bra med Kristian. Gud velsigne dere alle.

Anonym sa...

Me tenker på dokke.
Håper at me ein dag får svar på kvifor dette måtte skje.
Sender dere alle masse varme tanker.
Håper det vil gå bra med alle.

Mange klemmer fra Ine, Marita, Vigdis og Ivar.

Anette sa...

God looked around his garden
and found an empty place.
He then looked down upon the earth,
And saw your tired face.

He put His arms around you,
And lifted you to rest.
God's garden must be beautiful,
He always takes the best.

He knew you were suffering,
He knew that you were in pain.
He knew that you would never,
Get well on earth again.

He saw the road was getting rough,
And the hills were hard to climb,
So He closed your weary eyelids,
And whispered, "Peace be thine."

It broke our hearts to lose you,
But you didn't go alone,
For part of us went with you,
The day God called you home.
 

Anonym sa...

Jeg har tenkt mye på deg og din familie de siste dagene. Det har vært sterkt å følge din blogg i denne tøffe tiden. Min dypeste medfølelse til deg og dine.

Olaf Erlend

Anonym sa...

Her er det ingen ord som holder, men vi skal huske Nikolai som en glad og fartsfull gutt der ingen ting var umulig.
Vill takke Nikolai for det vi fikk oppleve og dele med han, du måtte bare så allt for tidlig hjem.
Du vill bli dypt savnet på jorden av mange, alle som har møtt gutten husker han:
Vill også få takke dere familie og venner rundt familien Gilje Dere gir en kjærlighet og styrke som er ubeskrivelig.
dine ord her er helt fantastiske.
Nå går våre tanker og bønner til Kristian , Bente , Toreivind og Ingid.
Igjen . Takk!!!
Hilsen Guttorm